Senke forventningene? Er du helt tullete eller?

Jeg er helt sikker på at du har hørt det før.

"Bare senk forventningene dine, så slipper du å bli skuffet. Så får du det i alle fall gjort".

Yeah, right. 

For deg som vet at du kan, og som faktisk vil oppnå «enda mer» i livet, så er ikke dette rådet bare tufsete og ubrukelig, det er beint fram irriterende. Du HAR høye standarder, og du VET at hvis du bare finner den rette balansen, så får du det til UTEN å måtte gå ned i nivå på verken drømmer, gjennomføring eller resultat.

Og det er det denne teksten handler om - hvordan kan du skille mellom hva som er sunne ambisjoner for en perfeksjonist og hva som faktisk er urealistiske forventninger – og hvordan du kan bruke den kunnskapen til å få ting gjort.

Når målet ditt helt på ekte er urealistisk 

Jeg starter her: Vi har alle hatt drømmer som er totalt uten bakkekontakt.

Som det gjør vondt å innse at du ikke kan få til, så derfor later du som om du fortsatt kan få det til likevel, eeeeeller så later du som om det egentlig ikke var målet ditt uansett.

Jeg kan bruke meg selv som eksempel. Jeg er 163,5 cm høy. Jeg vil – uansett hvordan jeg vrir og vender på det – aldri kunne bli verdensmester i høydehopp. Nå har det heller aldri vært en ambisjon eller en drøm for meg å bli verdensmester i høyde (nei seriøst, dette er ikke late som, jeg har aldri drømt om det), but you get my point.

Den samme høyden gjorde at jeg også var for lav til å komme inn på Politihøgskolen i gamle dager (i den tiden de fortsatt hadde lov å diskriminere, vet du), så derfor – selv om den STORE drømmen alltid var å bli drapsetterforsker, så ble det ikke engang sendt søknad til Politihøgskolen fra meg.

Det var rett og slett urealistiske mål.

Ingen verdensmester i høydehopp.

Ingen drapsetterforsker med utdanning fra Politihøgskolen.

Det første har jeg ikke tatt særlig tungt, som den hest- og håndballjenta jeg er. Var. Er. Who am I kidding.

Den andre drømmen derimot. Når den gikk i knas - potensielt life shattering. Sånn på ekte. Drapsetterforsker hadde vært HELE planen siden barneskolen og fredagene med Derrick og Poirot. (Hvis jeg fikk være med mormor og morfar på hytta så var det jammen meg Midsommer Murders på lørdagen og.) Og nå skulle jeg ikke kunne bli etterforsker? Fordi jeg manglet 6,5 cm med Eli Hagen-hår? Erk.

Altså, er det en ting som trigger oss perfeksjonister noe heeeelt hinsides, så er det når andre (ofte mindre glupe/gjennomførte/lærde folk) forteller oss alt vi IKKE kan klare eller gjøre. Am I right?

Men hva gjør vi da?

Jo, vi rekalibrerer. Vi fintuner. Justerer. Og ommøblerer. Gjerne hele livet og alt på en gang, siden vi er skikkelige perfeksjonister. Vi liker jo all-in og greier.

Hva gjorde jeg? Jeg redigerte bort «Politihøgskole-utdanna» fra drømmen min, og gikk for «sivil taktisk etterforsker ansatt i Kripos». Problem solved. Planen ble en grad bestående av psykologi, sosiologi og kriminologi, og bli kriminolog direktevei til Kripos.

Det gikk bra, helt til det stoppa opp på psykologien. Altså første året på UiB. Hahaha.

Og prøver du å fortelle meg at jeg ikke har nådd målet likevel, her jeg sitter som kommunalt ansatt og AS-driftende psykologspesialist? Pøh.

Jeg er fortsatt på vei.

Og en dag.

Da.

Derrick og Poirot, here I come. Aus der Reihe. It is not the past that matters, but the future.

Men, hva skal sånn seriøst til for at ambisjoner skal fungere som en sunn drivkraft?

For all del.

Det er fint å ha ambisjoner, men når de alle sammen begynner å likne på dagdrømmer uten bakkekontakt, kan det være på tide å ta en realitetssjekk. Det er ingenting galt med å DREAM BIG, men når drømmene dine om og om og om igjen setter deg opp for skuff og gruff og ugg, ja da kan det være et tegn på at forventningene dine jevnt over er passe urealistiske.

Og en ting det vet jeg helt sikkert: Urealistiske forventninger fører til frustrasjon og selvkritikk, som igjen vil hemme fremdrift og momentum, og som til slutt vil sette deg i en situasjon der du ALLTID setter deg mål uten å egentlig har tiltro til at du kommer til å gjennomføre noe som helst. Enten det er drømmeutdannelsen eller dagens to-do-liste.

Enter: perfeksjonisme-paralyse. 

Har du for vane å skrive ting på gjørelista som du innerst inne vet at du ikke kommer til å gjøre? Ja? Du kjente den i magen ja?

Da er dette blogginnlegget for deg.

Read on.

Sunne ambisjoner er de som gir deg motivasjon, men som samtidig er realistiske nok til at de kan oppnås. Dette betyr ikke at du skal nøye deg med mindre eller gi opp de store drømmene dine – tvert imot. Sunne ambisjoner handler om å ha en visjon som er solid plantet i virkeligheten. Du vet, en av de situasjonene hvor du sier til deg selv: "Dette kan bli beintøft, men jeg vet at jeg kan klare det. Jeg har tross alt «the-how-hard-can-it-be-gene”. Og så kjenner du at det kiler bittelitt i magen, fordi du gleder deg til å hive deg på utfordringen du har lagd for deg selv.

En god måte å vurdere om en ambisjon er sunn, er å se på ressursene dine, og da særlig på tid, energi, ferdigheter og støtteapparat. Hvis du for eksempel ønsker å starte en egen bedrift ved siden av en fulltidsjobb, kan det være nødvendig å gjøre noen realitetsorienterte justeringer i tidsplan, resultatnivå og totalbelastning i forhold til det meste som selges på Instagram nå. Det betyr ikke at drømmen er urealistisk eller skadelig, men det betyr at det MÅ  justeringer til for at den skal være bærekraftig.

Når drømmer blir farlige...

Det er en tynn linje mellom å være ambisiøs og å leve i en fantasiverden. Ref: Barbie-filmen. Et par tegn på at du som nå leser dette dessverre er best på urealistiske forventninger inkluderer å ignorere tidligere erfaringer, å forvente raske resultater uten at du har de nødvendige ressursene, eller å sette mål som er mer basert på andres forventninger enn dine egne.

Og den siste der – den er FARLIG.

Hvis du alltid kjenner på at du feiler, så er det kanskje på tide å spørre deg selv et vesentlig spørsmål: er målet ditt satt på feil grunnlag? Holder du fast på en drøm eller en plan som det faktisk er på tide å gi slipp på, fordi du nå har utvikla deg i den retningen at det der faktisk ikke er DITT mål lenger? Lar du være å slippe opp på sånne drømmer, da er du på fast-track til road of defeat, det er det bare å være ærlig på. Aldri jekk deg på ambisjoner og høye mål, men legg fra deg de drømmene du faktisk ikke eier lenger. Alt annet er drepen for motivasjon og gjennomføringskraft, I promise you.

Det er ikke snakk om å gi opp!

Det kan føles som et nederlag å justere drømmen din, men det er det ikke. Så lenge du ikke firer på det du vet at DU ER, det du står for eller det du og alle rundt deg fatter at du lett kan oppnå hvis du bare gidder stå i ubehaget liiiiitt lenger enn det du kanskje hadde tenkt. Jenker du på noe av dette, ja da er det et nederlag. Men hey, det går an å leve med og gjennom nederlag også. Bare spør det norske herrelandslaget i håndball. They should know.

Nei, altså helt seriøst.

Justeringer knyttet til disse viktige punktene:

•    tid
•    energi
•    ferdigheter
•    støtte

er helt innafor, og ikke nederlag. Det er innstillinger for bærekraft, og det gjør deg på sikt omtrent uovervinnelig. Jeg vet om et par du kan spørre her og. Et hett tips er Olav Tufte. Et annet er Ole Einar Bjørndalen. Tror ikke særlig mange tenker på noen av dem som svake tapere som har nedjustert noe som helst av det viktige de står for. Geddit nå?

Hvordan jeg kan hjelpe?

Det er ikke alltid en no-brainer å finne balansen mellom det så-godt-som-realistiske og det ambisiøse helt på egen hånd. Som den perfeksjonisten-in-recovery og godt faglærte motivasjonsmentoren jeg er kan jeg GJERNE hjelpe deg med å navigere dine mål og forventninger, slik at du finner en retning som både utfordrer og inspirerer deg, uten å konstant kryptonitte deg. Ja, nå ble det et verb. Men jeg mener det - sammen kan vi lett sette opp en plan som ikke bare ser bra ut på papiret, men som faktisk kan gjennomføres. Snakk med meg, så finner vi utav det. Sitt der og gruble på egenhånd – så finner du sannsynligvis utav det da også, men mye treigere og med flere vonde erfaringer enn du strengt tatt trenger. Just sayin. Snakk med meg.

Så, for å oppsummere...

Å balansere mellom sunne ambisjoner og urealistiske forventninger handler om å være ærlig med deg selv. Det er viktig å drømme stort, men det er enda bedre å faktisk komme i mål. Juster kursen når det trengs, og ikke vær redd for å be om hjelp på veien. Husk faktorene som eierskap, tid, energi, ferdigheter og støtte. Ambisjoner er til for å løfte deg opp, ikke dra deg ned. Best of luck, my friend – you got this.

Until next time…

//Mo